Erling Skjalgsson fra Sola
Erling Skjalgsson levde omtrent fra år ca. 970 til 1028. Han er den mest berømte mannen fra Sola noensinne. I mesteparten av sitt liv, var han Norges mektigste. Han var herse (småkonge) og lendmann over hele Sørvest-Norge. Erling Skjalgsson tilhørte en viktig vestlandsk høvdingætt, og bodde selv på Sola. Ifølge sagaene fikk Erling hånden til Olav Tryggvasons søster, Astrid Trygvesdatter til ekte. Det kom med en forventning om at han støttet kongen og hans ætt. Erling ble en viktig alliert for kongen, og alliansen fikk stor betydning for Olav Tryggvasons periode som konge i Norge.
Fra Hogstad og nordover til innløpet av Hafrsfjord står en rekke bautasteiner (kvilesteinar) som tradisjonen har knyttet Erling Skjalgssons navn til. Erling døde i kamp mot Olav den Hellige i 1028. Det sies at disse kvilesteinane markerer stedene hvor følget som bar Erling tilbake til gården på Sola, hvilte.
Minner om Erling og Astrid
Sola ruinkyrkje er en gjenoppbygget middelalderkirke. Kirken var helt til 1800-tallet et viktig seilmerke for Jærkysten. I nærheten av ruinkirken står Erling Skjalgssonmonumentet til minne om Erling Skjalgsson. I 2016 fikk hans kone, Astrid Trygvesdatter et monument satt opp ved siden av Erlings monument.
Les mer om sporene etter vikingetiden i Sola (Sola historielag)
En ekte herse
Astrid Trygvesdatter er ganske sikkert den mektigste kvinnen som noen gang har bodd på Jæren. Hun var av kongelig blod og søster til kongen. Det var nok derfor Astrid i utgangspunktet ikke ville gifte seg med Erling. Men kongen bestemte at slik skulle det være, og slik ble det. Erling skal ha vært lensherre for alt land mellom Sognefjorden og Lindesnes. Jarl er en tittel som ble gitt til til høvdinger som var nær kongen i rang. Erling avslo å ta i mot jarltittelen, og ville heller bare kalles herse som sine fedre. Han kalles imidlertid også lendmann og var en av de første høvdingene som ble omtalt med dette ombudsmanns navnet.
Mange treller
En trell er en norrøn betegnelse på slave. Erling og Astrid hadde alltid tretti treller rundt seg og måtte stadig kjøpe seg nye. De ga nemlig trellene sine en unik mulighet for å kjøpe seg fri. I følge Snorre Sturlasons saga, var det mange som kjøpte seg fri i løpet av det første eller andre året. Alle de som dugde til noe, kjøpte seg fri innen tre år. I følge Snorres saga, var Erling var ofte på hærferd om sommeren og skaffet seg midler.
Business i viktigtiden
Erling var altså ofte på reise, både for å se etter de store landområdene han hersket over, men også for å drive med storpolitikk (og litt vikingtokter for å spe på inntektene). Han administrerte på mange måter et stort konsern med både eiendomsforvaltning og med eksport og import av arbeidskraft og varer. Samtidig var konsernets administrerende leder, Astrid på plass på hovedkontoret på Sola. Hennes oppgave var å drifte både den lokale delen av konsernet og ikke minst HR-delen med tett oppfølging av ansatte og forretningsforbindelser.
Ekteskapet mellom Astrid og Erling startet som storpolitikk, men ender opp som et strålende eksempel på at for å få til både utvikling og resultater, er det nødvendig med både innovasjon og nytenkning. De beste resultatene oppstår som konsekvens av et godt lagarbeid og gjensidig tillit til både ledelse og ansatte.
